Ny studie har funnet 40 felles genvarianter for epilepsi og psykiske lidelser
Halvparten av genvariantene som øker risikoen for epilepsi ser ut til å være knyttet til lavere risiko for psykiske lidelser, mens den andre halvparten av genvariantene økte risiko for psykiske lidelser, viser en norsk-internasjonal studie.
Den nye studien, publisert i tidsskriftet BRAIN, har hatt som mål å identifisere den genetiske sammenhengen mellom epilepsi og psykiske lidelse.
- Vi vet fra tidligere at risiko for både epilepsi og psykiske lidelser påvirkes av genvarianter. Vi ønsket å se om vi kunne avdekke felles genvarianter knyttet til både epilepsi og psykiske lidelser, og på hvilken måte disse genvariantene påvirker hjernens biologi, sier Naz Karadag, førsteforfatter og stipendiat på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo.
Den omfattende genetiske overlappingen mellom psykiske lidelser og epilepsi viser et komplekst genetisk forhold mellom disse lidelsene, og indikerer at overlappende genetisk risiko kan bidra til felles patofysiologiske og kliniske trekk.
– Fra tidligere vet vi at individer med epilepsi har høyere risiko for å utvikle visse psykiske lidelser, mens individer med alvorlige psykiske lidelser også har høyere risiko for å utvikle epilepsi. Årsakene til dette er imidlertid ikke godt kjent, sier Olav B. Smeland, overlege ved Oslo Universitetssykehus og forsker ved Universitetet i Oslo. Han er også sisteforfatter av artikkelen.
40 felles genvarianter
Først beregnet forskerne hvor mange genvarianter som er knyttet til hver tilstand, og fant ut at epilepsi er knyttet til færre genvarianter (1000 til 3400) enn psykiske lidelser (5600 til 13900 genvarianter). Dette kan tyde på at den genetiske arkitekturen for epilepsi er mer ensartet og mindre heterogen enn det vi ser for psykiske lidelser. Videre fant forskerne at en stor del av den genetiske risikoen for epilepsi overlapper med psykiske lidelser.
– I alt fant vi 40 signifikante genvarianter felles for epilepsi og psykiske lidelser. De fleste av disse genvariantene var knyttet til genetisk generalisert epilepsi. Videre analyse av genvariantene tydet på at de kan være knyttet til biologiske prosesser som regulering av cellesyklus, og funksjonen til membraner og vesikler, forteller Karadag.
Et interessant funn var at genetisk risiko for epilepsi var knyttet til lavere risiko for psykiske lidelser ved halvparten av genvariantene, mens for den andre halvparten økte genvariantene risiko for både epilepsi og psykiske lidelser.
– Dette tyder på en kompleks genetisk sammenheng mellom epilepsi og psykiske lidelser, og at det kan finnes subgrupper av pasienter der individuell genetisk sårbarhet påvirker risiko for disse lidelsene i ulik grad, sier førsteforfatteren.
Overlapp i medikamenter
Hun beskriver dessuten en interessant overlapp i medikamenter. For eksempel er antiepileptika som valproate, lamotrigin og karbamazepin blant de mest effektive medikamentene for behandling av bipolar lidelse. Derimot er antipsykotika vist å senke terskel for kramper.
– Videre er både epilepsi og psykiske lidelser knyttet til dysfunksjonell signalering og nevrotransmisjon, noe som kan indikere at felles nevrobiologiske mekanismer kan spille inn. Til tross for disse sammenhengene, vet vi fortsatt svært lite om overlappende sykdomsmekanismer mellom epilepsi og psykiske lidelser, opplyser Karadag.
For å få til dette samlet forskerne inn data fra store genetiske studier, såkalte genomvide assosiasjonsstudier, og de analyserte dataene ved hjelp av nye matematiske metoder. I alt undersøkte de genetisk data fra mer enn en million mennesker med schizofreni, bipolar lidelse, depresjon, ADHD og autismespekterlidelse samt friske kontroller. Det var en jevn fordeling av kjønn, og ulike aldersgrupper fra barn til voksen alder.
– Det er kjent fra tidligere at epilepsi deler sjeldne genvarianter med psykiske lidelser som autismespekterlidelse. I denne studien derimot undersøkte vi genvarianter som er vanlige i befolkningen. Som sagt fant vi at flere tusen vanlige genvarianter er knyttet til risiko for epilepsi og psykiske lidelser. Ettersom alle mennesker vil ha en viss andel av disse genvariantene, betyr dette at alle mennesker har en genetisk sårbarhet for epilepsi og psykiske lidelser, fra høy til lav. Dette passer med en dimensjonal forståelse av genetisk sårbarhet for sykdom, sier Smeland.
Store konsekvenser på sikt
Funnene har foreløpig ingen betydning for klinisk praksis, verken for screening, diagnostikk eller medisinering. Den genetiske forskningen vil derimot kunne ha store konsekvenser på sikt. Blant annet vil den kunne gi ny kunnskap om slektskapet mellom ulike lidelser, for eksempel på tvers av nevrologiske og psykiske lidelser.
– Forskningen vil kunne bane vei til mer persontilpasset behandling, der man vil kunne bruke genetisk testing til å beregne individuell risiko for sykdom, sette mer treffsikre diagnoser eller skreddersy behandling. I tillegg vil forskningen kunne avdekke nye potensielle mål for behandlinger, som kan brukes til å utvikle nye medisiner eller omdefinere bruk av eksisterende medisiner, sier Smeland.
Alt dette er fortsatt et stykke fram i tid, men det går raskt framover i genetikken om dagen.
– Det vil være en overraskelse om ikke genetisk testing av vanlige genvarianter blir del av rutinemessig klinisk praksis i løpet av de neste tiårene, avslutter forskeren.