Forekomsten av multippel sklerose, Parkinsons sykdom og motornevronsykdom har økt i Sverige og Frankrike over nesten to tiår. Utviklingen har ulike forklaringer for de tre sykdommene.

Det viser en populasjonsbasert studie som ble presentert på EAN2026 (abstract #OPR-026).

Forskerne analyserte landsdekkende helsedata fra hele befolkningen i Sverige i perioden 2001 til 2016 og i Frankrike fra 2009 til 2022. Ved hjelp av poolte mixed-effects-modeller undersøkte de utviklingen i prevalens, rå og alders- og kjønnsstandardisert insidens samt forventet levetid på diagnosetidspunktet.

Prevalensen økte signifikant for alle tre sykdommene mellom 2003 og 2021, men de underliggende mønstrene var forskjellige.

Ved multippel sklerose var den rå insidensen samlet sett stabil, og det ble heller ikke påvist noen tydelig endring i den alders- og kjønnsstandardiserte insidensen. Samtidig økte den forventede levetiden ved diagnosen med i gjennomsnitt 2,35 måneder per år gjennom studieperioden.

Forskerne vurderer derfor at den økende MS-prevalensen først og fremst skyldes lengre overlevelse, snarere enn økt risiko for å utvikle sykdommen. De peker på bedre behandling og oppfølging som en mulig forklaring, men studiedesignet kan ikke dokumentere en direkte årsakssammenheng.

Ved motornevronsykdom økte både den rå og den standardiserte insidensen. Insidensrateratioen var henholdsvis 1,018 og 1,008 per år. Samtidig økte den forventede levetiden ved diagnosen med 0,34 måneder per år.

Resultatene tyder dermed på at den økende prevalensen av motornevronsykdom både kan skyldes flere nye tilfeller og en mindre forbedring i overlevelsen. Forskerne fremhever at utviklingen kan gjenspeile bedre diagnostikk og registrering, men at endringer i miljø- eller livsstilsrelaterte risikofaktorer ikke kan utelukkes.

For Parkinsons sykdom var den rå insidensen stabil, mens den alders- og kjønnsstandardiserte insidensen falt, med en insidensrateratio på 0,986 per år. Den forventede levetiden ved diagnosen økte med 0,95 måneder per år fra 2003 til 2013, men falt deretter med 1,20 måneder per år frem mot 2022.

Forskerne konkluderer med at den historiske økningen i prevalensen av Parkinsons sykdom særlig ser ut til å ha vært drevet av lengre overlevelse, mens den fallende standardiserte insidensen taler mot en generell økning i befolkningens risiko for å utvikle sykdommen.

Studien understreker ifølge forskerne at økende prevalens ikke nødvendigvis betyr at flere utvikler sykdommen. Forskjellen er vesentlig for planlegging av behandling og oppfølging, fordi lengre overlevelse øker behovet for langvarige helsetjenester, mens økende insidens i større grad peker på behovet for å identifisere og forebygge risikofaktorer.