– først med nyheter om medisin

Kort nattesøvn kobles til økt risiko for demens

Nattesøvn på mindre enn seks timer er – for folk over 50 år - forbundet med en betydelig risiko for å utvikle demens senere i livet, viser en ny studie som er ett av de første i verden, som – 25 år senere – har gjennomført en oppfølging.

Søvnmønstre tidlig i livet har betydning for risikoen for å utvikle demens senere - uavhengig av demografi, psykiske faktorer og kardiovaskulære sykdommer.

Det viser en ny amerikansk studie som publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, hvor forskergruppen - som er blant de første i verden – flere årtier senere undersøker sammenhengen med en oppfølging.

Studien viser at vedvarende kort nattesøvn i 50-, 60- og 70-årsalderen er forbundet med 30 prosent økt risiko for å utvikle demens senere i livet - sammenlignet med personer med en normal søvnsyklus på sju timer eller mer.

Mer spesifikt fant den amerikanske forskergruppe at det er større risiko for demens med en søvn-varighet på seks timer eller mindre i alderen 50 til 60 år, mens resultatene derimot er unøyaktige i gruppen for dem over 70 år.

Studiet er basert på data fra 7.959 deltakere i Whitehall II-studien, hvor 521 av deltakerne utviklet demens ved en 25-årsoppfølging. De fleste deltakerne - med en gjennomsnittsalder på 77 år - fikk diagnosen etter å ha fylt 70 år.

Deltakerne ble delt inn i grupper ut fra søvnmønstre, hvor søvn med en varighet på sju timer ble kategorisert som normal søvn, under seks timer var en kort søvnsyklus og en varighet på åtte timer eller mer ble kategorisert som høyt. Det var ingen forskjell mellom kjønnene. 

I tillegg fant forskerne også ut at det var en høyere risiko blant de deltakerne som hadde en sammenhengende og lengere nattesøvn på åtte timer eller mer, samt blant dem som minst en gang opplevde en kortere nattesøvn, men disse funnene var ikke statistiske signifikante.

Tidligere observasjonsstudier har vist sammenheng mellom kort og lengre nattesøvn og en økt risiko for demens.