– først med nyheter om medisin

Mirtazapin har neppe effekt på urolig oppførsel ved demens

En stor studie der deltakerne ble valgt ut etter loddtrekkings-prinsippet finner bare marginal effekt av det antidepressive legemiddelet mirtazapin på urolig oppførsel hos mennesker med demens.

Til gjengjeld ble det konstatert økt risiko for dødsfall og økt pleiebehov i gruppen som fikk mirtazapin.

Det antidepressive legemiddel mirtazapin benyttes ofte til behandling av depresjoner hos eldre. Mirtazapin virker blant annet ved å øke frigivelsen av signalstoffer som noradrenalin og serotonin.

Men en studie - offentliggjort i The Lancet - finner ikke bevis som støtter bruken av mirtazapin til demente.

Ifølge den randomiserte, dobbelt-blindede, placebokontrollerte multisenter-studien, er de positive effektene av mirtazapin i beste fall minimale på urolig adferd hos pasienter med demens.

Forskerne bak undersøkelsen - som involverer 26 behandlingssteder - har forsøkt å måle effekten og sikkerheten for ​​mirtazapin - sammenlignet med placebo hos 204 pasienter med demens som følge av mulig eller sannsynlig Alzheimers sykdom. 102 pasienter deltok i mirtazapin-gruppen og samme antall i placebogruppen.

Gjennomsnittsalderen i begge grupper var drøyt 82 år. Som primært effektmål benyttes totalscoren for Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CMAI) – et klinisk rating-instrument som er utviklet for systematiske observasjoner av urolig oppførsel hos eldre med demens.

Støtter ikke bruk mot demens

Etter 12 ukers behandling var det bare mulig å se marginal forskjell på den gjennomsnittlige CMAI-målingen av de to gruppene. Den justerte gjennomsnittlige forskjellen var på bare ca. 1,74 poeng (p=0,53), noe som skal ses i sammenligning med gjennomsnittsresultatet på om lag 61 poeng.

Forekomsten av bivirkninger var omtrent den samme i begge gruppene: 67 pasienter i mirtazapin-gruppen opplevede bivirkninger - mot 65 pasienter i placebogruppen. Men i tillegg kom sju dødsfall i mirtazapin-gruppen mot ett i placebogruppen, noe som er tett på å utgjøre en signifikant forskjell (p=0,065).

Med hensyn til sekundære effektmål ble det dessuten - hva belastningssymptomer hos de pårørende angår - funnet en høyere omsorgsbyrde – målt med Zarit Carer Burden Inventory – i mirtazapin-gruppen enn i placebogruppen. Forskerne konkluderer i oppsummeringen med at resultatene ikke støtter bruken av mirtazapin som behandling mot urolig adferd ved demens.