– først med nyheter om medisin

Et brytningspunkt i forståelsen av Alzheimers sykdom

Reidun Torp

Vi står foran et brytningspunkt når det gjelder forståelsen og behandlingen av demens, sier forsker Reidun Torp. Nøkkelen ligger i å finne ut hvordan hjernen kan håndtere plakket, vurderer hun.

Hennes forskningsteam ved Avdeling for molekylærmedisin, Universitetet i Oslo, publiserer stadig nye funn som kan bidra til at vi på sikt kan utvikle en effektiv behandling.

Hun har blant annet sett på hvordan en spesiell type proteinholdige fibre tvinner seg rundt hverandre i floker, såkalte nevrofibrillære floker, kalt «tangles», og som ødelegger hjerneceller. Det er disse to prosessene, både plakk og tangles, som er forbundet med Alzheimers sykdom, og som ødelegger nervevevet og kommunikasjonen mellom nervecellene.

- Vi har mye kunnskap om dette plakket, men vi vet ikke hvordan man får det vekk. Og det er nok her nøkkelen ligger: Å finne ut hvordan hjernen kan håndtere dette plakket, hvordan disse proteinene kan brytes ned, sier Reidun Torp.

Ville sjekke blodkar

Ved Alzheimers sykdom blir nerveceller ødelagt, og blodtilførselen må derfor være av stor betydning, for blodet frakter både oksygen og næring til cellene. Reidun Torps forskningsteam ville derfor undersøke om det oppsto færre eller flere små blodkar når det senile plakket var tilstede i hjernen. Ved hjelp av morfologiske metoder undersøkte de dette på musemodeller. 

- Hypotesen var at det ble færre små blodkar, men dette stemte ikke - det ble verken flere eller færre. Tettheten av kar var uforandret hos musene som hadde mye senile plakk, sammenlignet med mus uten slikt plakk, sier Torp.

Men forskerne fant ut at protein-avleiringene fra plakket gjorde noe med veggen i blodkarene, og endret vekstfaktorer, noe som kan tyde på at karene ikke lenger fungerer slik de skal.

Vekstfaktorer er proteiner som gjør at det brytes ned og dannes nye kar i hjernen. Det er blant annet denne prosessen vi tror er forstyrret ved Alzheimers sykdom, sier Reidun Torp.

De oppdaget også at en type celler som heter pericytter blir ødelagte av de senile plakkene i blodkarene. Pericytter ligger delvis rundt de minste blodårene, og gjør at karene kan trekke seg sammen og regulere blodstrømmen i hjernen. Disse er veldig sårbare hvis de ligger tett inntil senile plakk.

Nylig publiserte Reidun Torps forskergruppe en artikkel, med Gry Syverstad Skaaraas som førsteforfatter, om disse funnene i Journal of Alzheimer’s Disease.

Omstridt legemiddel

Det kom nylig et nytt, omstridt legemiddel- Aduhelm-  som skal redusere eller fjerne dette plakket i hjernen som er forbundet med Alzheimers sykdom. Dette ble betegnet som lovende av flere forskere og leger.

- Men tross at det er brukt milliarder av dollar på å prøve å finne legemidler som kan forhindre dannelsen av disse senile plakkene, har man ennå ikke funnet fram til brukbare medikamenter - som både skal bryte ned plakk og hindre nydannelse. Det finnes heller ikke medikamenter som kan forhindre dannelsen av tangles. Og dette legemiddelet aducanumab er det første immunterapautiske legemiddel som er godkjent, men dessverre er det rapportert store bivirkninger og effekten er omdiskutert, sier Reidun Torp.

Hun legger til:

- Det skal sies at det er flere lignende legemidler under utvikling fra flere farmasøytiske firmaer som er i utprøvingsfaser rettet mot både plakk og tangles, så derfor tror jeg vi står ved et brytningspunkt når det gjelder bremsemedisin.

Diagnostiske verktøy

Hun mener det parallelt med legemiddelutvikling er viktig å finne verktøy som kan avsløre om pasientene er i en sårbar fase for å utvikle Alzheimers sykdom.

- Biomarkører som kan avsløre det er et eksplosivt felt og flere gjennombrudd er skjedd her de siste årene. Alle venter på spesifikke tester som kan avsløre i en blodprøve om man er i faresonen, men først må vi få bremsemedisiner på plass.