Forskere har undersøkt effekten av spesifikke kognitive funksjoner ved en kraftig senkning av det systoliske blodtrykket. Studiet viser at streng kontroll reduserer forekomsten signifikant av ​​mild kognitiv svekkelse.

Den intense behandlingen gir imidlertid ingen klinisk relevant fordel sammenliknet med standardbehandlingen når det gjelder å minimere risikoen for demens, lyder konklusjonen.

Resultatene er presentert i en substudie til SPRINT-studien (Systolic Blood Pressure Intervention) publisert i The Lancet Neurology. SPRINT er en åpen, randomisert, kontrollert studie med deltagelse fra 102 sentre, sykehus og uavhengige klinikker i USA og Puerto Rico. Deltagerne var alle 50 år eller eldre med systolisk blodtrykk høyere enn 130 mm Hg, men uten diabetes, tidligere slaganfall eller demens. Deltagerne ble tilfeldig tildelt (1: 1) et systolisk blodtrykksmål på mindre enn 120 mm Hg (intens behandling) versus mindre enn 140 mm Hg (standardbehandling). Alle hovedklasser av anti-hypertensive preparater var inkludert i studien. En undergruppe av tilfeldig utvalgte deltagere i studien, var påmeldt en MRI-substudie og ble deretter valgt ut til en samtidig understudie av kognitiv funksjon. Hver person ble vurdert ved en kognitiv screening ved baseline og to ganger under den planlagte fireårige oppfølgingen. De primære resultatene for substudien var standardiserte, sammensatte scores for hukommelsen (Logisk hukommelse I og II, Modifisert Rey-Osterrieth-kompleks figur og Hopkins Verbal Learning Test-Revised).

Fra november 2010 til desember 2012 ble 2921 pasienter (med en gjennomsnittsalder på 68 år, 1080 kvinner (37 prosent)) innskrevet i SPRINT-substudien (1448 mottok intens behandling og 1473 mottok standardbehandling). SPRINT ble avsluttet tidlig på grunn av fordelen som ble observert i det primære resultatet (sammensetning av kardiovaskulære hendelser). Etter en median oppfølging på 4 · 1 år (IQR 3 · 7–5 · 8) var det ingen forskjell mellom de to gruppene hva hukommelsen angår med et årlig fall i gjennomsnittlig standardisert domenescore på -0 · 005 (95 prosent CI −0 · 010 til 0 001) i gruppen med intens behandling og −0 · 001 (–0 · 006 til 0 · 005) i den gruppen som mottok standardbehandling. (Forskjell mellom gruppe −0 · 004, 95 prosent KI −0 · 012 til 0,004; p = 0,33). Gjennomsnittlige standardiserte behandlingshastighetsdomenescores falt mer i gruppen med intens behandling (mellom-gruppe forskjell -0 · 010, 95 prosent CI -0 · 017 til -0 · 002; p = 0 · 02) med et årlig fall på -0 · 025 (–0 · 030 til –0 · 019) for gruppen med intens behandling - og −0 · 015 (–0 · 021 til 0 · 009) enn for pasientene med standardbehandling.

På denne bakgrunnen konkluderte forskerne med at en intens behandling for senkning av det systoliske blodtrykket ikke resulterte i en klinisk relevant fordel sammenliknet med standardbehandlingen. Effekten av ​​blodtrykkssenkning er antakelig ikke signifikant på spesifikke områder av den kognitive funksjonen, men i stedet fordelt over flere områder.