Bent Indredavik

Forebygging av hjerneslag har bedret seg betydelig de siste 20 årene. Når det gjelder rehabilitering er det derimot rom for forbedring.

– Akuttbehandlingen av hjerneslag i Norge er god. 94 prosent av slagpasienter i Norge behandles i slagenhet. Dette er den høyeste andelen i verden, og trolig også grunnen til at en akutt slagpasient har større sjanse til å overleve enn i noe annet land, sier Bent Indredavik, overlege ved St. Olavs hospital og faglig leder Norsk hjerneslagregister.

Norsk hjerneslagregisters årsrapport fra 2020 viser at 20 prosent av pasienter med hjerneinfarkt behandles med trombolyse (blodpropp-oppløsende behandling.) Dette er en større andel pasienter enn i våre naboland og viser at den norske desentraliserte modell for slagbehandling som vektlegger gode slagenheter ved lokalsykehusene som raskt kan gi trombolyse, fungerer godt og er velegnet med den bosetting og geografi vi har i vårt land.

– Det er en del variasjon mellom sykehus i trombolyse-andel og årsakene til dette bør kartlegges nærmere, noe Norsk hjerneslagregister planlegger, forteller han.

Rask innleggelse

Trombektomi (fjerning av blodproppen mekanisk med kateter) ligger på om lag samme nivå som våre naboland. Pasienter som får utført trombektomi ankommer trombektomisenter like raskt i Norge som i Danmark, noe som tyder på et at det er etablert et godt samarbeidet mellom trombektomi sentrene og slagenhetene ved lokalsykehusene.

Det er imidlertid fortsatt behov for forbedringer i samarbeidet mellom de sju norske trombektomi-sentrene og lokalsykehusene slik at pasienter som er aktuelle for trombektomi kan identifiseres enda raskere, da tidlig behandling er viktig for å oppnå størst effekt.

– I dag kommer 43 prosent til sykehus innen fire timer, og dette er tidsfristen for å oppnå stor effekt av trombolyse. Hvis denne andelen kunne økes vil flere kunne få effektiv blodproppoppløsende behandling. Derfor er det det behov for nye informasjonskampanjer til befolkningen, for eksempel «PRATE-SMILE–LØFTE kampanjer for å få befolkningen til å forstå betydningen av rask innleggelse ved akutte slagsymptomer.

Et kappløp med tiden

– Det er allerede mye bra som gjøres i dag, som vi kan være både glade og stolte over. Gjennom rask akuttbehandling redder vi mange slagpasienter fra alvorlig hjerneskade og redusert funksjonsevne og livskvalitet. Men nettopp «rask» er et stikkord her, bekrefter Jana Midelfart-Hoff, leder av Norsk Nevrologisk Forening og overlege ved Haukeland Universitetssjukehus.

Ved akutt hjerneslag er det et kappløp med tiden om å redde hjernen, og for hvert minutt som går dør det hjerneceller.

– Vi må derfor få pasienter raskere til akutt behandling for å fjerne blodpropp og stoppe blødning både utenfor og inni sykehus, og vi i Norsk Nevrologisk Forening mener at det overordnede prinsippet bør være «en-dør-inn». Det betyr at pasientene må komme raskt til et sted hvor alle typer behandling er lett tilgjengelig, mens videre diagnostikk og rehabilitering – som også er veldig viktig - kan skje flere steder. Så må vi selvfølgelig ta hensyn til at det enkelte steder er lange avstander og dårlige veier, og at de pasientene det gjelder, også må få god behandling, sier hun.

Nye metoder

Selv synes Midelfart-Hoff det er veldig spennende med økt bruk av telemedisin, som innebærer at behandlingen kanskje der pasienten befinner seg eller på vei til sykehus.

– Jeg er også utrolig glad for at trombektomi, som innebærer å rett og slett dra ut proppen «fysisk», viser seg å være en god metode. Dermed kan vi klare å redde flere fra store hjerneskader enn før, rett og slett fordi vi har mer tid på oss.

– Hvordan ligger vi i Norge an, sammenlignet med Sverige og Danmark?

– Jeg har lyst til å dra inn fastlegeordningen her, faktisk. Det er en unikt bra ting med Norge, som Sverige og Danmark ikke har på samme måte og misunner oss, og som spiller en viktig rolle i forebygging av hjerneslag og oppfølgingen etter et hjerneslag. Kneler fastlegeordningen, vil både vi og våre hjerneslagpasienter merke det svært negativt.

Nedgang i antall slag

Bent Indredavik forteller at forebygging av hjerneslag har bedret seg betydelig de siste 20 årene.

– Når det gjelder forebyggende tiltak er det nyttig å skille mellom de risikofaktorer som kan reduseres og de som ikke kan det, samt dele inn i primær forebygging – det vil si forebygging for å redusere risiko for første slag, og sekundær forebygging som innebærer forebygging for å redusere nye slag hos en person som alt har fått et slag.

Alder er den største risikofaktor for å få hjerneslag. På bakgrunn av en stadig økende andel eldre, utarbeidet Statens helsetilsyn i 1999 en rapport som konkludert med at vi i Norge ville få en 50 prosent økning i antall hjerneslag fram til 2030 – grunnet at befolkningen ble eldre.

– I så fall skulle hatt over 25 prosent økning i 2020, men i stedet har vi hatt en nedgang i antall fra slag fra ca. 15000 til ca. 12000 slag årlig de siste 20 årene. Det betyr at risiko for hjerneslag er betydelig redusert i denne perioden. Dette skyldes nok at den generelle helsen i befolkningen er bedre, men også at de viktigste modifiserbare risikofaktorer er under kontroll. Primær forebygging av hjerneslag er altså god i Norge ettersom antall hjerneslag går ned, på tross av at befolkningen blir eldre.

Forebyggende arbeid

Å forebygge hjerneslag er viktig av mange årsaker, også fordi det å ha mange små infarkter faktisk kan være årsak til demens. Å ta tak i ting som høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes og overvekt er bra for hele pasienten, også for hjernen.

– Jeg hadde også ønsket meg en bedre rehabilitering. Et hjerneslag vil ofte gi vedvarende skade på et eller annet nivå, trass i den beste akuttbehandling. Altfor mange blir gående alene eller kun avhengig av pårørende med betydelige problemer, og føler seg litt «gitt opp». Det bør være bedre muligheter for jevnlig fysisk trening, taletrening, behandling av symptomer som spastisitet i tidlig fase. Et liv skal kunne være godt også etter et hjerneinfarkt, understreker Midelfart-Hoff.

Også Bent Indredavik ved Norsk hjerneslagregister ser på rehabilitering som det svakeste punktet i norsk slagbehandling.

– Dette området hvor det er størst behov for forbedring. Her trengs det både mer forskning og bedre implementering av den kunnskapen vi har. Det er ikke noe område våre pasientorganisasjoner etterspør mer satsning enn på rehabiliteringsfeltet. Det er å håpe at Pakkeforløp hjerneslag fase 2, som er i ferd med å implementeres nå, kan bidra til forbedringer på dette området.

Nye anbefalinger som kan løfte statistikken

Det kom nylig ut to nye anbefalinger i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag som utgis av Helsedirektoratet:

1. Dobbelt platehemming med acetylsalisylsyre og clopidogrel anbefales i tre uker for alvorlige Transitorisk iskemisk anfall og små hjerneinfarkter da dette reduserer risiko for (nye) slag. En mulig gevinst er at dette vil færre slag i den første fasen etter alvorlige TIA og små hjerneinfarkter.
2. Lukking av patent foramen ovale (lukning av medfødt hull i hjertet mellom høyre og venstre hjertekammer). Det anbefales for pasienter mellom 18 og 60 år med hjerneinfarkt uten annen sannsynlig årsak. Ettersom om lag 25 prosent av befolkningen har et slikt hull, og ikke har symptomer av det eller får slag på grunn av det, så er det bare der en ikke har noen annen sannsynlig årsak at slik lukking er aktuelt. Dette vil redusere risiko for nye slag hos yngre pasienter med hjerneinfarkt og patent foramen ovale.

En sannsynlig gevinst av dette er færre nye slag i denne pasientgruppen.

Pakkeforløp hjerneslag i regi av Helsedirektoratet representerer et potensielt kjempeløft for slagbehandlingen og slagpasienter og får vi dette godt implementert så vil slagbehandlingen i Norge komme opp på en enda høyere nivå.

De viktigste risikofaktorene

Kilde: Norsk hjerneslagregister - Årsrapporten 2020