– først med nyheter om medisin

Kjempestudie påviser gen-forskjell mellom migrene med og uten aura

Bendik Winsvold

Verdens største gen-studie for migrene viser - for første gang - de genetiske forskjellene på migrene med og uten aura. 

Der er snakk om tidenes største genetiske studie av migrene, der et internasjonalt forskerteam har funnet 86 nye områder av arvemasse som kan kobles til migrene, noe som er mer enn en tredobling i forhold til allerede kjente gen-områder. Resultatene ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics og gir viktig – og ny – viten om de mekanismene som fører til migreneanfall.

- Migrene og andre hodepinesykdommer har lenge vært dårlig forstått, og det at de er subjektive opplevelser og kommer uforutsigbart gjør at de er vanskeligere å forske på enn mange andre sykdommer. Denne store genetiske studien gir oss ny kunnskap om de konkrete biologiske mekanismene som fører til migrene, og vi kan da begynne å svare på noen spørsmål man har lurt på lenge, skriver Bendik Winsvold i en epost til Nevrologisk Tidsskrift. Han er medforfatter av studien og seniorforsker ved Avdeling for forskning og utvikling og Nevrologisk avdeling og (Nevroklinikken), Oslo universitetssykehus.

I Danmark er forskerne også begeistret for resultatene:

- Resultatene er et kjempeskritt fremover for den biologiske kunnskapen om forskjellene mellom migrenetyper – noe som er bra for utviklingen av ny medisin, mener forsker Thomas Folkmann Hansen, som leder Rigshospitalets forskningsgruppe for neurologisk genomisk forskning og er lektor på Novo Nordic Foundation Center for Protein Research ved Københavns Universitet. Han står i spissen for det danske bidraget til studien, som bygger på mange års genetisk forskning.

- Med denne studien kan vi kategorisere migrene genetisk på en måte som gir en veldig god biologisk mening. Samtidig er det første gang vi kan kople sammen særlige risikogener for migrene med de målrettede behandlingene som virker mot migreneanfall. Dette lover godt for utviklingen av ny medisin – og muligens også på medisiner som kan motvirke andre migrenesymptomer end selve hodepine-smerten, noe vi i dag ikke har, sier Thomas Folkmann Hansen. 

Målrettet migrenemedisin

Med denne studien som bakgrunn er det nå - for første gang – mulig å gi en genetisk forklaring på at migrene ikke bare er migrene - men at det er forskjellige genetiske årsaker til sykdommens ulike typer. 

Det er kjent at pasientene enten har migrene med eller uten aura - men først med denne studien kan forskerne peke ut tre gen-områder som er koplet spesifikt til migrene med aura – og to gen-områder som er spesielt forbundet med migrene uten aura. Samtidig bekrefter studien betydningen av tre gener som det nylig ble utviklet en målrettet migrenemedisin mot.

Ifølge Bendik Winsvold kan funnet - på sikt - vise seg å få stor betydning for de mange nordmenn som lever med invalidiserende migreneanfall. 

- En ting som lenge har vært diskutert er i hvilken grad migrene med og uten aura egentlig er forskjellige sykdommer. Med denne studien kan vi si at de er delvis genetisk forskjellige, men også at de deler mye av den genetiske basisen. Det betyr blant annet at det kan la seg gjøre å utvikle medikamenter som hjelper spesifikt mot migreneaura, noe man ennå ikke har, skriver Bendik Winsvold i eposten.

Han fortsetter:

- I tillegg til å kunne føre til ny behandling, gir denne typen genetiske studier flere andre muligheter. Man kan blant annet bruke slike genetiske data til å avdekke årsaksforhold mellom mistenkte risikofaktorer, slik som stress eller røyking, og migrene. Og man kan studere sammenhenger mellom migrene og andre sykdommer, slik som hjerte- og karsykdommer. Resultatene fra denne studien vil være utgangspunkt for mange studier på migrene fremover.

Resultatene er basert på data fra mer enn 870.000 forsøkspersoner, hvorav 102.000 hadde migrene. Studien er gjennomført innenfor et internasjonalt konsortium for hodepine-forskere med deltakergrupper fra Norge, Australia, Estland, Finland, Tyskland, Island, Nederland, Sverige, England, USA og Danmark.

Fire biologiske kategorier

Forskerne baner med sin nye kunnskap vei for en biologisk underinndeling av migrene i fire kategorier. De to første er migrene med eller uten aura. Den tredje kategorien er også spesifikt for migrene, men er ennå ikke blitt knyttet til spesielle kliniske karakteristika hos pasientene. Den fjerde kategorien er ikke spesifikt for migrene, men gir menneskene en form for følsomhet for migrene. De to siste kategoriene kan sannsynligvis forklare migrenesymptomer og en generell sårbarhet overfor hodepine, mener Thomas Folkmann Hansen.

Dagens best kjente teorier handler om at migrene enten kommer fra av forstyrrende signaler i hjernen eller av en feilstyring av blodkarene – noe som passer godt med den genetiske profilen som forskerne nå har tegnet av sykdommen.

- Dette er grunnforskning, og kan ikke umiddelbart anvendes av pasienter eller behandlere. Men det at vi gradvis begynner å forstå de biologiske mekanismene for migrene gir godt håp for fremtiden. Den mest åpenbare nytten av disse genetiske funnene er at de peker mot mulige mål for nye medisiner, skriver Bendik Winsvold.

Han slutter: 

- To av de genetiske risikoområdene vi påviste inneholder faktisk mål for nylig utviklede effektive migrenemedisiner (gepanter og CGRP-antistoff), og det gir håp om at det blant de andre risikoområdene ligger flere medikamentmål som venter på å bli utnyttet. Mange personer med migrene har ikke tilstrekkelig effekt av medisinene som finnes i dag, og det er stort behov for flere og bedre behandlingsmuligheter.