Bytte fra Tysabri til Ocrevus forbundet med god behandlingseffekt

Pasienter med residiverende-remitterende multippel sklerose (MS) som går over til behandling med Ocrevus (ocrelizumab) etter seponering av Tysabri (natalizumab) har færre påfølgende anfall enn pasienter som går over til dimetylfumarat eller Gilenya (fingolimod).

Dette viser en studie av virkelige data fra MSBase-registeret, som inkluderer data fra totalt 1 386 pasienter med residiverende MS.

Forskerne har sammenlignet effekten av et bytte til den svært effektive behandlingen Ocrevus med en overgang til de litt mildere preparatene Gilenya og dimetylfumarat. Pasientene i studien byttet til en av de tre behandlingene etter endt behandling med Tysabri og innen maksimalt tre måneder etter seponering, og forskerne analyserte de årlige angrepsratene og tiden til første angrep i hver gruppe for en median oppfølgingstid på 2,7 år etter behandlingsendring.

Totalt ni prosent av pasientene (138 pasienter) byttet til dimetylfumarat, 59,4 prosent til fingolimod (823 pasienter) og 30,7 prosent til Ocrevus (425 pasienter), og sammenlignet med pasienter som byttet til Ocrevus, pasienter som byttet til Gilenya eller dimetylfumarat, mer enn fire ganger angrepshastigheten (ARR: ocrelizumab, 0,06 (95 % KI, 0,04–0,08); fingolimod, 0,26 (95 % KI, 0,12–0,48); dimetylfumarat, 0,27 (95 % KI, 0,12) 0,56)).

På samme måte var tiden til første angrep etter bytte av behandling tre til fire ganger lengre hos pasienter som byttet til Ocrevus sammenlignet med pasienter som byttet til en av de to andre behandlingene.

Pasienter som byttet til Gilenya avbrøt den nye behandlingen mer enn dobbelt så ofte som pasienter som byttet til Ocrevus (HR: 2,57 (95 % KI, 1,74-3,80)), og blant pasienter som byttet til dimetylfumarat var risikoen firedoblet. Gilenya var også assosiert med en 49 prosent høyere risiko for fysisk forverring sammenlignet med Ocrevus-gruppen.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet JAMA Neurology.