– først med nyheter om medisin

MS-medisiner demper vaksineresponsen

Medikamentene rituksimab og gilenya påvirker effekten MS-pasienter får av Covid-19-vaksinene.

En ny studie viser at multippel sklerose- pasienter er ekstra utsatt for å få koronasykdom, til tross for at de er fullvaksinerte.

 Denne studien viser at MS-pasienter som bruker medikamentene rituksimab og gilenya og er fullvaksinert, har en større risiko for å få korona sykdom enn Men den sier kun om pasientene får koronasykdom, og ikke hvilken alvorlighetsgrad den enkelte har fått, sier Gro Owren Nygaard, overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

– Det viktigste vaksinen skal gjøre er jo å beskytte mot alvorlig sykdom, ikke bare mot sykdom. Og det spørsmålet er fortsatt åpent med denne studien. Foreløpig er det bare denne studien som sier noe om klinisk vaksinerespons, og den viser at det er all grunn til å være forsiktig, mener hun.

Har ikke like god effekt av vaksinen

Gro Owren Nygaard forteller at resultatene stemmer overens med det hun selv, som prosjektleder for Nevrovax-studien, har kommet frem til.

– At de som bruker MS-medisiner ikke har like god effekt av vaksinen som andre, passer godt med det vi har sett i studien. Det er viktig for hver enkelt pasient å vite om han eller hun har dannet antistoffer, forteller hun.

Nevrovax er en nasjonal studie der vaksineresponsen hos personer med MS har blitt undersøkt. Det begynte som en liten studie ved Oslo Universitetssykehus og Sørlandet Sykehus som undersøkte influensavaksinerespons hos pasienter i en klinisk studie, NOR-MS i fjor vinter. I løpet av våren fikk forskerne etablert samarbeid med immunologisk avdeling, Nasjonalt MS-register, Haukeland Universitetssykehus, AHUS og MS-forbundet.

Antistoffresponsen etter fullvaksinering hos folk med MS våren 2021 har blitt undersøkt. Forskerne fant ut at:

  1. At de fleste med MS har normal vaksinerespons.
  2. At noen grupper, som de som behandles med anti-CC20-behandling (som rituksimab og okrelizumab) og S1P-reseptor hemmere (som gilenya og zeposia) ofte ikke har antistoffrespons (ca. 80 prosent har ikke normalt antistoffnivå etter to doser).

Tredje dose tatt med

Forsker-teamet gikk videre med en studie av tredje vaksinedose til noen utvalgte pasienter uten vaksinerespons og fant at:

  1. Blant de som bruker rituksimab, fikk ca. 20 prosent antatt beskyttende nivå av antistoffer.
  2. Blant de som bruker fingolimod bruker bare ca. 7 prosent beskyttende nivå av antistoffer.

– Nå holder vi på med cellulære studier, der vi undersøker om andre deler av immunsystemet sørger for beskyttelse når man ikke produserer antistoffer, sier prosjektleder Owren Nygaard.

Flere risikofaktorer forverrer

Studier har vist at personer med MS generelt ikke har økt risiko for å få alvorlig koronasykdom.  Allikevel er det større sjanse for å bli syk om pasienten i tillegg har funksjonsproblemer forårsaket av skade i sentralnervesystemet, annen tilleggssykdom eller står på rituksimab-behandling, men det er likevel kun en lett til moderat økt risiko for alvorlig koronasykdom i denne gruppen.

– For de som bruker rituksimab og har MS så er det større risiko for å få alvorlig koronasykdom om de har tilleggsutfordringer, som høy alder og overvekt, for eksempel. Sykdommen blir farligere om du legger på flere risikofaktorer, opplyser overlege Owren Nygaard.

Hun forteller at arbeidet med å finne ut av effekten koronavaksinen har på MS-pasienter forsetter.

– Videre ønsker vi på sikt å undersøke den kliniske vaksineeffekten, altså hvor mange som blir alvorlig syke etter vaksinering. Dette håper vi å ansette en stipendiat til å undersøke rett etter jul, avslutter hun.