– først med nyheter om medisin

Norsk undersøkelse: MS-pasienter i behandling med Ritumax bør revaksineres

Tredje booster mot coronaviruset er sikker og øker immuniteten hos MS-pasienter med svak immunrespons etter vaksinering, viser ny norsk undersøkelse.

Omlag 80 % av alle pasienter med disseminert sklerose (MS) behandlet med anti-CD20-behandling, (Rituximab) eller fingolimod, har svake antistoff immunresponser etter to doser med mRNA Covid-19-vaksinene fra legemiddelfabrikantene Pfizer og Moderna.  

I tillegg kommer at effekten og sikkerheten i forbindelse med den tredje vaksinedosen stort sett er ukjent for denne gruppen pasienter, ifølge en gruppe forskere fra tre norske universitetssykehus, som sammen har undersøkt immunogenisiteten og sikkerheten rundt ​​den tredje dosen mRNA Covid-19-vaksine hos MS-pasienter i behandling med enten anti-CD20-terapi, (Ritumax) eller fingolimod.

Om resultatene, skriver de i en artikkel som nylig ble offentliggjort i JAMA Neurology:

«Resultatene av denne kohorteundersøkelsen viste at en tredje dosis av mRNA COVID-19-vaksinen var sikker og forbundet med beskjeden økning i nivået av anti-SARS-CoV-2 spike RBD IgG-antistoffer hos pasienter med redusert beskyttende humoral immunitet før reimmunisering. Et høyere absolutt lymfocyttal var forbundet med en bedre antistoffrespons og flere bivirkninger, og en høyere del av pasienter, som ble behandlet med anti-CD20-behandling og opplevde en bedre antistoffrespons enn pasienter behandlet med fingolimod,» skriver forskergruppen som arbeider på avdelingene for neurologi på henholdsvis Haukeland, Akershus og Oslo Universitetssykehus.

Forskerne vurderer ikke minst sine funn viktig for pasienter i behandlling med anti-CD-20 behandling (Ritumax):

«En stigning på 25 % i antall pasienter som opplevde serokonversjon etter revaksinasjon og som ble behandlet med anti-CD20-behandling, kan være av klinisk relevans, da disse pasientene har en ca. tre ganger større risiko for at utvikle alvorlig COVID-196; derfor tyder undersøkelsesresultatene våre på at revaksinasjon av disse pasientene bør overveies,» lyder konklusjonen.

Om studiens design, forteller forskerne blant annet at studiens 130 pasienter ble innrullert med tilbud om en tredje dose fra 7. juli 2021 forutsatt at de hadde en SARS-CoV-2 spike og et reseptor-bindende domene (RBD) IgG på mindre enn 70 vilkårlige enheter (AU) etter full vaksinasjon. Antistoffer mot spikeprotein i full lengde fra SARS-CoV-2 og RBD ble målt hos alle pasienter tre til tolv uker efter full vaksinasjon og tre til fem uker etter revaksinasjon. Og postimmuniserings-IgG-titere ble brukt som korrelat for beskyttelse.

Det ble antatt at forsøkspersonene hadde nedsatt immunitet hvis deres IgG var lavere enn 70 AU svarende til et lavere nivå enn det som finnes hos 99 % av friske vaksinerte individer. IgG-nivåer mindre enn 5 AU ble definert som uteblivelse av antistoffrespons, i motsetning til IgG-nivåer mellom fem og 70 AU ble definert som en svak antistoffrespons,” forklarer forskerne om pasientene som hadde en medianalder på 47,5 år og omfattet 97 kvinner (74,6 %) og 33 menn (25,4 %).

Ifølge studien mottok i alt 100 pasienter (76,9 %) rituximab, en pasient (0,8 %) fikk ocrelizumab og 29 pasienter (22,3 %) var under behandling med fingolimod. Alle pasienter gjennomgikk revaksinering og antistofftest før 1. oktober 2021.

Om forskjellen på pasientenes antistoffrespons etter full vaksinasjon og etter revaksinering, skriver forskerne:

«Etter full vaksinering var de gjennomsnittlige nivåene på anti-SARS-CoV-2 spike RBD IgG titer steget i Anti-CD20 gruppen, 8,9 (13,9) AU og i fingolimod gruppen, 9,2 (12,7) AU. Men etter revaksinering steg de gjennomsnittlige nivåer IgG titer signifikant i begge behandlingsgruppene til 49,4 (75,7) AU i anti-CD20 gruppen (P < .001) og til 25,1 (29,6) AU i fingolimod-gruppen (P = .006),” skriver de og forklarer, at andelen av ​​pasienter med en antatt beskyttende humoral immunitet (IgG > 70 AU) etter revaksinering inkluderte 25 av 101 pasienter (24,8 %), som fifk anti-CD20-behandling og to av 29 pasienter (6,9 %) behandlet med fingolimod.»

Blant pasienter med RBD IgG på mindre enn 70 AU sammenlignet med dem som hadde en RBD IgG større enn 70 AU, fant forskerne dessuten et høyere absolutt lymfocyttal samt et høyere CD19 B-celletall assosiert med utviklingen av beskyttende humoral immunitet.

Bivirkninger ble observert hos 64 av 101 pasienter (63,4 %) behandlet med anti-CD20-behandling og hos 11 av 29 pasienter (37,9 %) behandlet med fingolimod, hvor de mest alminnelige var forbigående lokal smerte og tretthet.

«Ingen pasienter opplevde alvorlige bivirkninger etter revaksineringen. Det gjennomsnittlige absolutte lymfocyttall var høyere hos pasienter som rapporterte bivirkninger (1410 [594] celler/mm3) enn hos pasienter som ikke rapporterte bivirkninger (1183 [564] celler/mm3; P = .03),» skriver forskerne - som dessuten påpeker at undersøkelsen alene inkluderte vurderinger av IgG-responsen som mål for antatt humoral immunitet.