– først med nyheter om medisin

Apomorfin om natten øker søvnkvaliteten hos Parkinsons-pasienter

Apomorfin kan brukes til behandling av Parkinsons sykdom, men hos pasienter i annen behandling har legemidlet en særskilt positiv effekt på søvnløshet - som plager mange av pasientene.

Den søvnforbedrende effekten av apomorfin ble studert av franske leger i det kliniske fase IV forsøket APOMORPHEE, og resultatene er nettopp blitt publisert i The Lancet Neurology. Studien omfattet 46 Parkinsons-pasienter som ikke tidligere var behandlet med apomorfin - og som opplevde moderat til tung søvnløshet. Det var tale om et crossover-forsøk, hvor alle pasienter i to sju-dagers perioder fikk enten placebo eller opp til fem mg/time apomorfin. Før hver behandlingsperiode ble pasientene i løpet av ti dager titrert til korrekt dose – og etterpå nedtrappet over tre dage. Det gikk 14 dager fra den første behandlingsperiodens avslutning til den andres begynnelse.

Studiens primære endepunkt var endring i Parkinsons disease sleep scale (PDSS) ut over hver av de to behandlingsperiodene. Ved baseline var pasientenes PDSS i gjennomsnitt 80,0 (SD = 17,4). Etter behandling med apomorfin opplevde pasientene en gjennomsnittlig endring i PDSS på 15,2, mens endringen etter placebo var 5,2. Behandlingseffekten ble dermed 10,0. Standardavvikene i de to gruppene var riktig nok relativt store (henholdsvis 24,3 og 21,5) - så overordnet sett var behandlingseffekten bare moderat statistisk signifikant (p=0,041).

Forvirring som bivirkning

Når behandlingseffekten ble brutt ned til hvert av PDSS-skalaens 15 aspekter av søvnkvalitet, hadde apomorfin imidlertid en signifikant effekt (p=0,006) på den overordnede søvnkvaliteten (punkt 1) samt en moderat signifikant effekt (p=0,024) på å falle i søvn og fastholde søvnen (punkt 2 og 3).

Blant de sekundære endepunktene var endring i insomnia severity index (ISI) og self-reported clinical global impression of sleep quality (CGI). Med hensyn til ISI oppnådde apomorfin en moderat signifikant behandlingseffekt på -2,2 (p=0,011), mens det var en signifikant behandlingseffekt ved CGI på 1,4 (p=0,007). Bortsett fra en moderat signifikant forbedring av motoraktiviteten ved oppvåkning (-0,57 målt på Likert scale score, p=0,012) hadde den nattlige behandlingen med apomorfin ingen vesentlig effekt på øvrige symptomer ved Parkinsons.

Behandling med apomorfin var forbundet med bivirkninger hos en større andel av pasientene (54 prosent) enn placebo (37 prosent). Forvirring forekom som en bivirkning hos 15 prosent av pasientene ved behandling med apomorfin, men ikke hos noen under placebobehandlingen.