– først med nyheter om medisin

GCase-aktivitet kan være en diagnostisk markør for demens ved Parkinsons sykdom

Linn Silje Wathne Oftedal

Glucocerebrosidase (GCase)-aktivitet kan være en diagnostisk og prognostisk biomarkør for utvikling av demens ved Parkinsons sykdom.

Dette indikerer en norsk studie som hadde som mål å undersøke om GCase-aktivitet i spinalvæske er endret hos nylig diagnostiserte Parkinson-pasienter og om dette er assosiert med fremtidig utvikling av demens. Mutasjoner i Glucocerebrosidase (GCase) er vanlige risikofaktorer for både Parkinsons sykdom og demens, og kan bidra til et mer alvorlig sykdomsforløp med kognitiv svikt. Studien viser nå at redusert GCase-aktivitet på tidspunktet for Parkinson-diagnosen er assosiert med økt risiko for senere utvikling av demens.

– Vår studie viser at Parkinson-pasienter uten mutasjoner i GBA også vil kunne ha nytte av medisiner som øker GCase-aktiviteten og at GCase-aktivitet kan være en diagnostisk og prognostisk biomarkør for utvikling av demens ved Parkinsons sykdom, sier Linn Silje Wathne Oftedal, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser ved Stavanger universitetssjukehus. Hun er førsteforfatter av studien som nylig ble publisert i Neurology.

Fremtidig utvikling av parkinsondemens

Glucocerebrosidase (GCase) er et enzym som bryter ned glukosylceramid til glukose og ceramid. Mutasjoner i genet til glucocerebrosidase (GBA) reduserer aktiviteten til dette enzymet. Bærere av GBA mutasjoner har en økt risiko for å utvikle Parkinsons sykdom og demens ved Parkinsons sykdom. Tidligere studier har vist at aktiviteten til GCase er redusert i hjernen til pasienter med Parkinsons sykdom selv om de ikke er bærere av GBA mutasjoner.

– I denne studien har vi sett på om aktiviteten til GCase i spinalvæsken er endret i nylig diagnostiserte Parkinsons pasienter og om en dette er forbundet med en fremtidig utvikling av demens, opplyser Oftedal.

Studien inkluderte 117 Parkinson-pasienter med en gjennomsnittsalder 67,2 år og 50 kontrollpersoner med en gjennomsnittsalder 64 år. Pasienter som var med i studien var allerede deltakere i den pågående populasjonsbaserte ParkWest-studien, og de ble fulgt i opptil 10 år.

På diagnosetidspunktet var GCase-aktiviteten redusert både hos Parkinson-pasienter med GBA mutasjoner (gjennomsnitt±SD, 0,92±0,40 mU/mg, n=12) og hos Parkinson-pasienter uten GBA mutasjoner (1,00±0,37 mU/mg, n=105), sammenlignet med kontroller (1,20±0,35) n=50).  GCase-aktivitet ved diagnosetidspunktet var lavere hos Parkinson-pasienter som utviklet demens innen 10 år (0,85±0,27 mU/mg, n=41) enn hos de som ikke gjorde det (1,07±0,40 mU/mg, n=76,p = 0,001 ). En reduksjon på 0,1 enhet i baseline GCase-aktivitet var assosiert med en raskere utvikling av parkinsondemens (HR 1,15, 95 % KI 1,03 til 1,28,p = 0,014).

En risikofaktor

Forskerne kom frem til følgende:

Funn 1: I nylig diagnostiserte Parkinson-pasienter er GCase-aktiviteten redusert i spinalvæsken. Vi fant at både bærere av GBA-mutasjoner og idiopatiske pasienter hadde redusert GCase-aktivitet.

Funn 2: Pasienter som utviklet demens ved Parkinsons sykdom hadde et lavere GCase-aktivitet enn de som ikke utviklet demens. Jo lavere GCase-aktivitet, desto høyere risiko hadde Parkinson-pasientene for å utvikle demens.

– Studien viser at allerede i de tidlige kliniske stadiene til Parkinsons sykdom er GCase-aktiviteten redusert. Denne reduserte GCase-aktiviteten ved diagnosetidspunktet er en risikofaktor for utvikling av demens ved Parkinsons sykdom, sier Oftedal.

- En spennende studie

Espen Dietrichs, overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo, synes den nye studien er interessant.

– Vi vet jo at «Parkinsons sykdom» ikke er én sykdom, men heller en samlebetegnelse for sykdommer som rammer de samme områdene i hjernen og derfor gir omtrent de samme symptomene. Pasienter med mutasjon i GBA-genet utgjør en liten gruppe, men vi vet at disse kan ha et alvorligere forløp og større risiko for utvikling av Parkinsons sykdom med demens i forhold til en gjennomsnitts parkinsonpasient. Denne studien bekrefter at også pasienter uten denne mutasjonen, men som også har markert nedsatt GCase-aktivitet, har økt risiko for demens. Siden analyse av spinalvæske allerede på et tidlig stadium kan være med på å indikere slik risiko, har funnene potensiell betydning for fremtidig behandling, sier han.

– ParkWest-studien er en spennende studie fordi de har klart å følge så mange pasienter over så lang tid. Dette gjør også at de for eksempel kan se på både risiko for demensutvikling og laboratoriefunn hos pasienter med forskjellige varianter av Parkinsons sykdom, både med og uten kjente genetiske årsaker, avslutter Dietrichs.