Bipolar lidelse (tidligere maniodepressiv sykdom) har i mange år blitt behandlet med litium, men nå ser det ut til at legemidlet også har en effekt på nevrodegenerative sykdommer som demens.

Litium som legemiddel har mange år på baken. Det er anbefalt som førstevalg for behandling av bipolar lidelse, for behandling av unipolar lidelse, og for forebygging av noen typer hodepine. Men i flere år har forskere også undersøkt om litiums effekt på hjernen kan brukes til å behandle nevrodegenerative sykdommer og andre nevrologiske lidelser.

Etter hvert er det utført nok forskning – både på dyr og mennesker – til å vurdere om litium bør brukes til å behandle personer med kognitiv svikt (MCI – mild cognitive impairment). Dette ble fremhevet på et møte om litiums neuroprotektive effekt, som ble avholdt av Medisinske Tidsskrifter 27. november i Danmark.

På møtet fastslo René Ernst Nielsen, professor i psykiatri ved Aalborg Universitetssykehus i Danmark og president for forskningsnettverket International Group for the Study of Lithium treated patients (IGSLi), at det nå er tilstrekkelig evidens til å vurdere å skrive ut preparatet off-label.

Ikke langt fra målet

En av de andre foredragsholderne på møtet om litiums neuroprotektive effekt, Orestes Forlenza, professor i psykiatri ved Universidade de Sao Paulo i Brasil, fortalte om sin forskning på litium og demens. Han har blant annet påvist en kognitiv og funksjonell effekt av litium på en gruppe mennesker med mild demens i en toårig randomisert kontrollert studie publisert i British Journal of Psychiatry i 2011.

Resultatene viste at litium kan forsinke utviklingen av Alzheimers sykdom – og med en betydelig lavere dose enn det som brukes hos pasienter med bipolar lidelse. 13 år senere undersøkte forskerne igjen deltakerne fra studiet, og de fant ut at de som den gang fikk litiumbehandlingen, fortsatt klarte seg bedre kognitivt enn de som hadde fått placebo-behandling.

- Litium kan kanskje bli et alternativ eller supplerende behandling for mennesker med Alzheimers sykdom eller relaterte diagnoser, konkluderte Orestes Forlenza på møtet.

Dette synspunktet ble støttet av René Ernst Nielsen.

Repurposing en mulighet

René Ernst Nielsen mener at bruken av litium til behandling av demens kan bli et godt eksempel på "repurposing", der man finner en ny anvendelse for et allerede eksisterende legemiddel som tidligere har oppnådd godkjenning.

- Formelt sett mangler det en godkjenning og registreringsstudier for å oppnå en formell indikasjon. Men noen ganger bruker vi et legemiddel til et nytt formål hvis dataene er sterke nok, selv om det ikke er en formell indikasjon. Ellers hvis det er en indikasjon i ett land, men ikke i andre land, sa René Ernst Nielsen.

Industrien ikke interessert

René Ernst Nielsen forventer ikke at legemiddelindustrien vil være interessert i å betale for større studier som kan dokumentere effekten av litium på forskjellige indikasjoner, fordi litium er et grunnstoff som må utvinnes gjennom gruvedrift.

- Hvis du ikke kan patentere legemidlet ditt, men alle kan grave det opp av jorden og lage det til en pille, blir det veldig vanskelig å få tilbake de pengene du har investert i utviklingen av legemidlet. Jeg forstår derfor godt at industrien ikke har mye interesse for det. Det vil snarere være en forskningsfond som kunne hatt den interessen, sa René Ernst Nielsen. 

Han er selv i gang med et registerstudie hvor han sammen med den canadiske forskeren Thomas Hajek undersøker effekten av litium på forekomsten av øyesykdommen glaukom, som også er en nevrodegenerativ tilstand.