– først med nyheter om medisin

Etterlyser retningslinjer for hjerneovervåking i norske sykehus

Anne Hege Aamodt

Anne Hege Aamodt

Det er stor variasjon i hvor godt hjernen overvåkes hos alvorlig syke pasienter. Nye retningslinjer kan redde liv og helse.

I en kronikk publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening etterlyser en bredt forankret tverregional gruppe av leger og sykepleiere etablering av nasjonal standard for hjerneovervåking og systematisk arbeid med kompetanseheving.

– Hjerneovervåking er nødvendig i alle aldre og involverer alle nivåer av spesialisthelsetjenesten samt en rekke fag- og medisinske spesialiteter. Det er i den hyperakutte fasen – de første timene og dagene ved akutt hjernesykdom at mange trenger tett overvåking. Tilbudet på norske sykehus i dag for overvåking av hjerne og nervesystem i de mest kritiske sykdomsfasene står ikke i forhold til verken behovet eller den medisinske utviklingen, til tross for at det finnes god dokumentasjon på at hjerneovervåking på sykehus redder nevrologisk funksjon og kan være avgjørende for både overlevelse og prognose, sier Anne Hege Aamodt, overlege ved nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Stort behov

Hun er førsteforfatter av kronikken som ble publisert i oktober, og forteller at det er stor variasjon i hvor godt hjernen overvåkes hos alvorlig syke pasienter. Følgelig er det behov for å etablere en nasjonal standard for hjerneovervåking samt å arbeide systematisk med kompetanseheving.

– I norske sykehus er det nærmere 20 000 intensivopphold hvert år. Hos opptil 70 prosent av intensivpasientene er hjernen affisert som følge av primær hjernesykdom eller som ledd i annen organsykdom eller - svikt.

Nødvendig i alle aldre

Hjerneovervåking er et samlebegrep for den tette medisinske oppfølgingen i sykehus som kreves ved alvorlig sykdom i nervesystemet. I Norge rammes årlig over 20 000 personer av akutt sykdom eller skade som krever hjerneovervåking, ifølge kronikken. Pasienter med hjerneslag er den største gruppen pasienter med akutt hjernesykdom der optimal overvåking bidrar til å begrense hjerneskade.

Overvåkingen av hjerneslagpasienter bør derfor skje i en slagenhet med spesialopplært fagpersonell, fordi dette vil ha betydning for senere funksjon hos den enkelte pasient. Hjerneovervåking er nødvendig i alle aldre og involverer alle nivåer av spesialisthelsetjenesten samt en rekke fag- og medisinske spesialiteter.

– Det har vært en stor utvikling i akuttbehandling ved hjerneslag og de senere årene som tydeliggjør behovet for mer avansert overvåking av hjernen på norske sykehus. Videre har utviklingen innen intensivmedisin, nevromonitorering, nevrosonologi, radiologi og klinisk nevrofysiologi bidratt til forbedret hjerneovervåking, opplyser overlegen.

Riktig behandling til rett tid

Nevrologisk Tidsskrift skrev nylig om at det er rom for forbedring av rehabiliteringen etter hjerneslag i Norge, at dette blir sett på som det svakeste punktet i norsk slagbehandling. Aamodt støtter seg til disse uttalelsene, og etterlyser en nasjonal standard for hjerne-overvåkning.

–  Ved akutt hjerneslag er det helt avgjørende å få riktig behandling til rett tid. Derfor må vi sørge for en helhetlig helsetjeneste som har jevn standard, slik at man får samme helsehjelp for samme tilstand uansett hvor i landet man befinner seg, understreker overlegen ved Oslo universitetssykehus.

Derfor mener hun det er behov for standardisert overvåking av pasienter med akutt hjerneslag i tråd med internasjonalt etablerte kvalitetskriterier. Riktig utstyr er viktig i denne sammenhengen.

– Det trengs nasjonale standarder og kompetanseløft, ikke minst investeringer i utstyr. Hjerneovervåking er også et felt vi løfter i arbeidet i partnerskapet i Helsedirektoratet i oppfølgingen av nasjonal hjernehelsestrategi.

Nevrofysiologiske undersøkelser som EEG, elektromyografi og nevrografi benyttes for å påvise alvorlig cerebral skade eller critical illness-polynevropati og -myopati. Med mobilt CT-apparat vil man kunne utføre CT, CT-angiografi og CT-perfusjon på intensivenhet uten å transportere pasienten til radiologisk avdeling. Dette vil kunne være et betydelig bidrag innen avansert hjerneovervåking.

Må inn i legeutdannelsen

Kronikkforfatterne mener dessuten at hjerneovervåking og nevrointensivmedisin bør få en større plass, både i grunnutdanningen av leger og sykepleiere, og i relevante spesialistutdanninger. De fastslår at leger og sykepleiere som behandler alvorlig hjernesykdom, bør ha gjennomgått opplæring, inkludert sertifisering i validerte kliniske skåringsverktøy, og ha god teoretisk og praktisk kunnskap om hjerneovervåking og ulike behandlinger.

– Hjerneovervåking må inn i grunnutdanning av leger og spesialister – på linje med hjerteovervåking og intensivmedisin, og i spesialistutdanning av nevrospesialister og legespesialister innen hjernehelsefeltet eksempelvis nevrologi og nevrokirurgi, men også innenfor anestesiologi og radiologi, sier Aamodt.